Snøskredfare

Slik forbereder du deg til topptur i Lofoten. Ta gode forhåndsregler for å unngå å havne i snøskred.

Bratte, fjellsider dekket av myk puddersnø. Blå himmel, makalaus utsikt og oppspilt og glad turstemning. For de som har fått smaken på topptur er det lite som kan måle seg med å pløye nedover en urørt fjellside i fin flyt. Men snødekket kan inneholde lumske lag, og lykkerus kan endres til katastrofe på et brøkdels sekund. Snøskred tar liv i norske fjell hvert eneste år. 

Kystklima

Lofotens kystklima innebærer mye nedbør, sterk vind og hyppige værskifter. Å ferdes på ski her er annerledes fra andre skiområder med innlandsfjell. Raske temperaturendringer påvirker snødekket og kan øke skredfaren. 

Det innebærer fare å bli overrasket av tåke, vind snø og regn på fjellet. Vær godt forberedt og riktig utstyrt.

Guidens anbefalinger

Vi har tatt en prat om sikkerhet i fjellet med Tindeveileder og guide for Northern Alpine Guides, Sjur Hauge (40), om hvordan vi kan unngå skredulykker og minimere risiko på topptur.

– Hvordan planlegger man for en topptur i Lofoten med mål om å ivareta sikkerheten på best mulig måte?

– Et mantra går igjen: Velg tur etter evne og forhold. Det er viktig å sette seg nøye inn i skredproblematikken og snøforhold for området man skal inn i. Å bruke skredvarselet som finnes på Varsom.no er helt sentralt. Studer varselet nøye. Du må forstå hva det aktuelle skredproblemet består i, hvordan det har oppstått og hvor det forventes å finnes. Forstår du ikke varselet bør du holde deg unna skredterreng eller dra på tur med guide.

­– Hvilke andre faktorer skal man tenke på? 

– Se på værmelding og gruppen du skal på tur med. Hva slags tur passer for oss? Det er viktig å ha med i beregningen at det kan være ulike ambisjoner innenfor gruppa. Hvis du velger en tur som ikke står i stil med ferdighetene til deler av gruppa, blir det ikke en god tur for noen.

Velg turer hvor du har fleksibilitet i veivalget fremfor turer hvor du er «låst» i bratt terreng.  

Et turområde hvor du har ulike himmelretninger å spille på, øker sannsynligheten for at du får kjørt fin snø og trygg snø.

Hva gjør man på vei til fjellet?

– Allerede utenfor husdøra og på vei til fjellet må du være observant. Er været slik det er meldt? Blåser det snø fra toppene? Har det gått ferske skred? Dette er informasjon som er nyttig når dere avgjør om dere går for opprinnelig plan, eller bør velge en tryggere tur.

­– Hva gjør man før avmarsj?

– Før turen starter gjennomfører man en tosidig sjekk av skredsøker. Det betyr å sjekke at alle i gruppa klarer å søke opp en skredsøker. Og deretter at alle enhetene sender signal. Man sjekker så at alle har med seg spade og søkestang, og at de vet hvordan søkestangen settes sammen.

– Har gruppestørrelse noe å si?

– Det er lettere å ta gode beslutninger når man er færre. Kommunikasjonen flyter enklere, og man er mer effektiv. Det er lurt å begrense størrelse på gruppen til seks personer, og gjerne fire eller færre. Er man en stor gruppe er det smart å splitte den i to. 

­– Hvordan tenker og handler man underveis på turen opp?

– Det er viktig å ha god kommunikasjon innad i gruppa. Da må man være samlet. Gjør du observasjoner, si det høyt selv om du tenker at alle ser det samme som deg. Har det gått et skred på andre siden av dalen, opplever du forandringer i snøen, har vinden dreid? Ved å si tingene høyt så flyttes det frem i pannebrasken på alle i gruppa. Målet underveis er å evaluere om forholdene er slik man forutså. Og så ta beslutninger om man skal fortsette planlagt tur, eller legge om ruta.

– Hva skal man se etter underveis på tur?

– Det er tre klassiske faretegn man skal være observant på:

  • Skytende sprekker
  • Drønn i snøen
  • Ferske skred

Dette er naturens måte å advare deg på. Men husk at selv om disse tegnene er fraværende betyr ikke det nødvendigvis at det er trygt.

– Hva defineres som snøskredterreng?

­– Terreng over 30 grader, samt utløpssone regnes som skredterreng. Utløpssone vil si hvor langt skredet går. Det betyr at skredet kan løsne i bratt terreng over deg, og ramme deg selv om du er i slakere terreng.

– Hva gjør man for å minimere risiko når man går i bratt terreng?

– Gå med avstand på mer enn 10 meter for å minske belastning på snødekket. Lag det til en vane ved ferdsel i terreng som er over 30 grader. Velger man å gå inn i skredterreng må man ha gjort seg opp en formening om hvorfor det er trygt å gå her under de rådende forholdene.

– Hvordan vet man hvor bratt terrenget er?

– Det finnes fler muligheter til å måle bratthet i terrenget på, med staver, helningsmåler og apper. Dette er ting du lærer på skredkurs. Det finnes også bratthetskart på varsom-appen. 

– Når bør man ta valget om å snu?

– Man skal stille seg spørsmålet hvorfor er det trygt å ferdes akkurat her akkurat i dag? Noen ganger finner vi ikke et godt svar på det. Og da er det kanskje svar godt nok på at man ikke bør bevege seg i det terrenget. 

– Det er altså ingen skam å snu?

– Å snu er ikke noe nederlag. Fjellene forsvinner ikke. Man skal ikke dvele ved de turer man snur på, det kommer nye sjanser. Har man valgt terreng som gir fler muligheter trenger det ikke å påvirke skiopplevelsen i stor grad.

– Hva er et fornuftig kjøremønster?

– I utgangspunktet kjører man én og én i skredterreng. Da er det viktig å kjøre til en trygg plass hvor du ikke kan bli truffet av skred dersom neste skikjører løser det ut. Dette gjør man for å minimere antallet personer som potensielt kan blir tatt av skred. 

– Hva gjør man hvis det går et skred?

– Hvis ting har gått galt, og noen har blitt tatt i skred, er det kameratredning med skredsøker og søkestang som er den livreddende hjelpen som finnes. Det betyr at gruppen må finne og grave frem sin kamerat så fort som mulig. Statistikken viser at man har 15 minutter på seg. Etter det går dødsraten kraftig opp.

­– Hvilke tiltak bør man gjøre for å øke egen kompetanse?

­– Ta skredkurs og øv årlig på ferdighetene sammen med turkompiser. Vi i Northern Alpine Guides arrangerer skredkurs på alle nivåer. Både åpne skredkurs og kurs som er skreddersydd vennegrupper.

– Hva lærer man på skredkurs?

– Planlegging, hvordan forflytte seg i fjellet, gjenkjenne faretegn, vurdere bratthet på heng, snøkjennskap og kameratredning, er klassisk innhold i et vanlig skredkurs. Dette er grunnkunnskaper man må ha når man går på topptur. Det er som å ta lappen for å kjøre bil.

– I tillegg til skred, hvilke andre potensielle faremomenter må man ta hensyn til i Lofoten?

– Siden vi ligger helt ute i havet er Lofoten de første fjell som uværet treffer. Dermed skjer skiftene fort og av og til uten forvarsel. Det kan være vanskelig for de som lager værvarselet å forutse det. Det er mye sterke vinder her. 

– Skiferdighet spiller også en rolle. Å stå på ski i vekslende skiføre krever en viss skiferdighet og må øves på. Eksempelvis kan et beinbrudd på fjellet i dårlig vær kan få veldig alvorlige konsekvenser. Redning i Norge er ofte langt unna.

– Hva bør alltid være med i sekken?

  • Spade, søkestang og sender/mottaker – omtalt som skredsøker på folkemunne
  • varm jakke
  • vann- og vindtette skallplagg
  • lue
  • votter
  • vindsekk
  • førstehjelp
  • energireserve
  • drikke

Hva defineres som snøskredterreng?

Det innebærer terreng brattere enn 30 grader, samt potensielle utløpssoner for skred.

Hvordan unngår man å bli tatt av snøskred?

Man må holde seg unna skredterreng. 

Hvor finner man snøskredvarselet?

På nettsiden varsom.no finner du skredvarsel samt mye annen nyttig info og skred og topptur. Det anbefales å laste ned mobilappen til Varsom. I appen finnes det også bratthetskart som er et svært nyttig hjelpemiddel til turplanlegging

Hva er obligatorisk skredutstyr?

Spade, søkestang og sender/mottaker – omtalt som skredsøker på folkemunne.

Hvilke faktorer kan gi økt skredfare?

  • Vind
  • Nedbør
  • Raskt stigende temperatur / plussgrader

Disse faktorene kan gjøre snødekket mer ustabilt. Opplever du dette, bør du revurdere turvalg.

Var dette nyttig?

Takk for din tilbakemelding!

Vi leser alle henvendelser, men kan dessverre ikke svare deg.