Det har vært flere kirker i Flakstad før den nåværende kirke som stod ferdig i 1780. Biskop Nannestad (1748-50) beskriver etter sin visitasreise i 1750 kirken som en lav, tjærebredd bygning. Taket var stendekket, men helt ødelagt av storm. Den gamle tjærebredde kirken fikk ny altertavle i 1765, den som senere ble overflyttet til kirken av 1780.  Flakstad kirke er listeført hos Riksantikvaren. At en kirke er listeført, innebærer at den er definert som verneverdig og har nasjonal verdi.

I en kronologisk oppstilling av landets gamle kirker nevnes eldste kirke på stedet «Fløgstada kirkja i Vargfot». Vargfot er et gammelt navn på Flakstadøya. I 1740 ble Flakstad prestegjeld eget sokneprestembete. Før den tid var kirken et anneks til Buksnes hvis personlige kapellan – «Huuscapellan» – betjente den. Kapellan i Buksnes Thore Drejer ble i 1740 den første sokneprest i Flakstad.   Johan Fredrik Pfeiff ble utnevnt i 1760. Under ham ble den nåværende kirke bygget. Flakstad kirke er et fullgodt eksempel på den stilart hva arkitekturen angår og den utsmykkingskunst som kjennetegner inventaret, som vi kaller «Friisperioden».

Flakstad kirke er en tømmerkirke, en mellomting mellom langskip med tverrskip og en vanlig korskirke. Plassering av tårnet er en egenart for flere kirker bygget i denne tiden; på kirketaket i korskrysset. En eiendommelighet på kirker bygget i denne tiden er det høye spiret som nederst ender opp i en løkformet kuppel. Det har vært to store restaureringer etter at kirken ble bygget i 1780; den første i 1872 og den andre og siste i 1938. Slik kirken står i dag kan man med sikkerhet si at den fremstod i 1780.

Sakristiet ligger i kirkens østende, slik at presten kommer inn i koret fra dør bak alteret.  I koret er det altertavla som tiltrekker seg oppmerksomheten. Den hellige nattverden er hovedmotivet og Kristi Himmelfart toppstykket. Altertavlen flankeres av Moses og Aron. Ved restaureringen i 1938 ble alterring, klokkerstol og korskille forsøkt brakt tilbake til det opprinnelige – da kirken ble bygget i 1790. I koret står to brudestoler i gyllenlær – gitt til Flakstad kirke i 1948 av Signe Krystad. De to lysestakene i tinn på kirkens alter, modellert etter en stake fra 1600-tallet, ble skjenket av Anna Krystad. Døpefonten antas ble fremstilt i andre halvdel av 1700-tallet grunnet utforming og dekorasjonsmaling (marmorering).  grunn av utformingen og dekorasjonsmalingen (marmoreringen) kan det antas at døpefonten ble fremstilt i andre halvdelen av 1700-tallet.

Prekestolen er malt av Godtfried Ezechiel på oppdrag av daværende sokneprest Pfeif og gitt som gave til den gamle kirken, anno 1766. Prekestolen er meget rik på kristne symboler. Fra himlingen med duen, og gjennom evangelistene med sine symboler (Matheus: engel; Markus: løve; Lukas: okse, Johannes: ørn). Orgelet i Flakstad kirke ble spesiallaget i 1980 av orgelbygger Eystein Gangfløt, Fredrikstad, har 16 stemmer, og er et instrument som er tilpasset kirkerommet.  

Flakstad kirke er listeført hos Riksantikvaren. At en kirke er listeført, innebærer at den er definert som verneverdig og har nasjonal verdi. Kirka er et ikonisk kirkebygg der den ligger fantastisk til i det åpne landskapet på Flakstad, og er verdt et besøk.

Lysbåten i Flakstad kirke

I 2019 ble jobben med å finne en egnet løsning for lystenning i kirka påbegynt. Kirkevergen henvendte seg til Smeden i Sund, og resultatet ble en nydelig lysbåt, i form av en nordlandsbåt.

Lysbåten ble innviet høsten 2021, og er blitt et lysstenningssted menigheten er veldig stolte av. Stor takk til Smeden i Sund for et nydelig håndtverk, smitt med vidd og humor – slik smeden er kjent for.

Åpningstider og inngangspris

Åpen kirke på følgende tider (1 juli til 2 august 2024):

Mandag kl. 11-15
Onsdag kl. 11-15
Fredag kl. 11-15

Inngang i kirka kr. 60 pr. person. Barn under 12 år gratis.

Lokasjon: Flakstad Kirke

Les mer om hva du kan gjøre i Flakstad