Allemannsretten gir deg rett til å gå på stranda, i skogen og i fjellet over hele Nord-Norge. Men husk at du har ansvaret for å etterlate naturen slik du fant den!

Frihet under ansvar

Er det virkelig sånn at vi har lov til å gjøre hva vi vil hvor vi vil i Nord-Norge? www.nordnorge.com spør Marianne Reusch, som er Norges ledende jurist på området, og redaktør av nettstedet www.allemannsretten.no. Hun sier at reiselivsaktørene innimellom har spilt vel mye på at man har lov til å gå hvor man vil, og tonet ned ansvaret som følger med og avgrensningene som gjelder. Da tar vi utfordringen med å forsøke å forklare dette litt nøyere.

Allemannsretten gjelder i naturen

Hvor er det vi har lov til å bevege oss fritt? Tettbygde og bymessige strøk, private boligtomter og land brukt til jordbruk («innmark») får vi ikke lov til å bevege oss fritt på. Også golfbaner, industriområder som sandtak osv, kirkegårder og andre områder som er satt av til et spesielt formål krever at vi forholder oss til de sikkerhets- og ordensreglene som gjelder der.

Allemannsretten gjelder derimot ute i naturen, langs strandlinja, i skogen og på snaufjellet, også på privat grunn. Her er det som regel ingen menneskelig aktivitet, utenom kanskje geit, sau og rein på beite. Dette arealet, som utgjør det aller meste av Nord-Norge, er tilgjengelig for folk flest for rekreasjon. Ferdsel i naturen er regulert av friluftsloven av 1957, og forutsetter respekt for bønder, grunneiere og naturen selv.

Hvem er grunneierne?

I Nordland og Troms hører kystområdene opp til fjelltoppene gjerne til et stort antall private grunneiere, som regel gårdbrukere langs strandlinja eller i dalbunnen. Ett fiskevann eller én vandresti kan derfor berøre mange grunneiere. I innlandet i disse to fylkene er Statsskog en stor grunneier. I Finnmark hører 95% av arealet til Finnmarkseiendommen, som eies av alle innbyggerne i Finnmark i fellesskap.

Vandring

I prinsippet kan du gå til fots hvor du vil i utmarka. Merkede stier er alltid problemfrie, men urørt skog, beitemarker, fjellterreng og strandlinjer er som regel også tilgjengelige. Sau og rein på utmarksbeite skal naturligvis ikke forstyrres. Gjerder i utmark kan av og til virke irriterende, men de er der på grunn av beitedyrene og skal ikke ødelegges. Man lukker alltid en grind etter seg!

Telting: Maks to dager langt fra bolighus

Når du slår leir i naturen og overnatter, skal du etterlate området slik du fant det. Det vil si at du skal ta med deg alt av søppel og ikke etterlate annet enn «en takk og ingenting», som speiderne sier. Du kan ligge i telt inntil to netter på samme sted, før leiren skal brytes og ryddes. Det er også greit å ligge inntil en uke i telt langt inne på fjellet, dersom dette er i svært avsides strøk med lite trafikk. Leiren skal ikke være til sjenanse for fastboende, så du må telte i god avstand, minimum 150 meter, fra nærmeste hus. Du kan ikke telte i gapahuker, på lekeplasser, på store utfartssteder og andre områder som åpenbart skal brukes av allmennheten.

Sykkel og båltenning ute i marka: Glem det!

Sykling og ridning i utmark går fint på stier, men er ikke tillatt utenom stiene under tregrensen. Terrengsyklene vi i stadig større grad ser i utmarka må altså holde seg på stiene eller over tregrensa, dersom man ikke får lov av grunneier. Det er strengt forbudt å tenne bål mellom 15. april og 15. september, grunnet skogbrannfaren. Bål i vannkanten er likevel i orden om det er åpenbart at flammene er langt fra brennbart materiale.

Motorisert ferdsel er forbudt

Her er Marianne kategorisk; motorisert ferdsel for private i utmark, for eksempel firehjuling eller snøskuter, er ikke tillatt noe sted. Unntaket er når tillatelse er innhentet hos grunneier, når kommunen har gitt et privat firma tillatelse til å kjøre grupper eller i spesielle skuterløyper.

Høsting – forsiktig med molta, plukk ikke orkideer

Du har lov til å plukke sopp, bær og blomster. Det store unntaket nordpå er moltene; her er det mange steder private myrer hvor moltene er en hevdvunnet inntektskilde for grunneieren. Ofte er disse merket med skilt. Imidlertid er det alltid greit å spise rett fra molteplanten. Fredede plantearter får man ikke lov å plukke eller ta med for å plante i egen hage. I verneområder, slik som landskapsvernområder, naturreservat og sjøfuglreservat, gjelder det spesielle begrensninger

Jakt og fiske

Jakt og innlandsfiske inngår ikke i allemannsretten. Jaktrettighetene tilhører grunneierne, og er som regel vanskelig å få oversikt over. Det kan være mange grunneiere rundt et fiskevann, men her kan problemet ofte løses ved at man spør nærmeste bensinstasjon eller campingplass «vet du om det selges fiskekort til dette vannet?». Forbausende ofte kan de ordne det for deg! Barn under 16 kan fiske uten fiskekort i ikke-lakseførende vassdrag og vatn om de bruker vanlige fiskestenger deler av året.  Fiske i saltvann er fritt for alle, forutsatt at du bruker vanlige fiskestenger («håndholdt redskap»). Du må imidlertid ta hensyn til minstestørrelsen på fisken, og ikke fiske fredede arter.

Kajakk og båt

Havet, sjøer og elver har i prinsippet fri ferdsel. Unntaket er i lakseførende elver, hvor det er ferdselsforbud deler av sommeren. Du må ta de samme hensynene som på land, du kan ikke gjøre strandhogg der det er til sjenanse for lokalbefolkningen, og du kan ikke gå i land i naturreservater i hekketida. Dette er ofte skiltet, og framkommer også ofte på kart. Du må også holde minst 20 meters avstand til fiskeoppdrettsanlegg, og du kan bare fiske minst 100 meter utenfor.

Bilkjøring på privat vei

Noen steder i Nord-Norge finnes det private veier. Dem kan man kjøre på dersom grunneieren tillater det. Som regel vil grunneieren sette opp et forbudsskilt om han ikke gjør det. Noen ganger kan man være i tvil om det er snakk om en vei eller en sti, og da oppsummerer Marianne det sånn «Er du i tvil om det er en vei, så er det ikke en vei». Og på stier har du jo ikke lov å kjøre!

Bobil

Dersom ikke parkeringsforbud er skiltet, kan bobiler stå hvor de vil på avkjøringer langs offentlig vei. De kan imidlertid bare bli stående inntil 2 netter. Bobiler kan også stoppe langs privat vei uten skiltet parkeringsforbud, men de har ikke lov til å forlate veien og kjøre inn i terrenget. Tømming av toaletter kan aldri skje ute i naturen, det må skje på tømmestasjoner. De finnes for eksempel på campingplasser. Offentlig trafikkregulering gjelder selvsagt også bobiler.

På eget ansvar

Med frihet følger ansvar. Dersom du sklir på et svaberg og brekker foten, kan du ikke saksøke grunneieren for dårlig tilrettelegging. Også merkede stier gås på eget ansvar, skilt som har falt ned eller blitt snudd av rakkerunger danner ikke grunnlag for søksmål. Vi går rett og slett ute i naturen på egen risiko, og vi må selv vurdere vår egen form.

Norsk lov gjelder – uansett

Det har oppstått en ide om at allemannsretten gjelder helt uten unntak, men slik er det ikke. Øvrige paragrafer i norsk lov står over allemannsretten. Du kan altså ikke spise fleinsopp selv om du har høstet den selv, det er likevel et forbudt, narkotisk middel. Allemannsretten gir deg heller ikke lov til å gå i land på et fredet fugleskjær i hekketida eller plukke fredede blomster. Lokal skilting står også over allemannsretten. Allemannsretten fritar altså ikke for å følge norsk lov.

Det med liten skrift

Hverken Marianne Reusch eller www.nordnorge.com kan påta seg ansvaret med å dekke alle sider ved allemannsretten. Både denne artikkelen og den langt mer omfattende  www.allemannsretten.no må ses på som orientering, og er ikke juridisk bindende. Imidlertid; dette er ikke så vanskelig: Med sunt bondevett og respekt for naturen og menneskene kommer du langt!

 Tekst fra NordNorsk Reiseliv